Reisebrev 23.

Opp klokken 07:00, stupe uti grønt, klart vann, nærmere 30 grader, deretter kaffe i den absolutte fredfulle The Bight på Norman Island. Vi sitter der, sier nesten ingenting, betrakter det praktfulle landskapet. Pelikanene stuper ned i vannet etter fisk. Det er torsdag, 9. februar. Vi forlot Tortola i går morges, kom hit etter en drøy times seiltur. I går kveld var vi om bord i Willy T, en gammel skonnert som ligger i bukta permanent. Der er bar og restaurant om bord. Folk danser og drikker, hopper uti fra toppdekket.

Jeg visste ikke fra før at BVI, de britiske jomfruøyene var noe av det vakreste i Karibien. Disse øyene er paradisiske, masse folk leier store katamaraner og seiler rundt her en uke eller to. De fleste fra USA men vi treffer også franskmenn, tyskere, hollendere og briter. De nordmennene vi har truffet kommer hit stort sett i egne båter, som oss.

Videre til Peter Island med sine dype grotter. Dessverre var strømmen så sterk at vi vågde oss ikke inn med gummibåten. Veggene og bunnen i disse hulene er veldig skarpe, korallene som kniver. Dessverre hadde jeg glemt maske og snorkel i storbåten.

Sør enden av Virgin Gorda har noen utrolig spektakulære huler mellom digre steinblokker, kalt The Baths. For å komme inn til stranden må man legge dinghien ved et sperretau med vøler utenfor stranda, så svømme inn, med penger (der er selvsagt barer og restauranter) og kamera i en vanntett pose rundt halsen. Ikke lett å komme opp igjen i en gummibåt når man er 64. Jeg hadde stelt til en liten stige (brukes på AC i baugen) og et tau å dra meg opp i. Jeg følte meg som en sjøløve på land der jeg veltet meg på magen opp i båten. Ikke særlig stilfullt.

Nordsiden av øya har en diger lagune med masse ankringshavner og restauranter og hoteller en masse. Nydelige steder, alle sammen. Sir Richard Branson eier to av øyene her, Mosquito Island og Necker Island.

Denne bukten er meget populær, spesielt for den ”øvre klasse”, prisene i restaurantene deretter. Vi seilte til Jose van Dyke, deretter går turen mot Puerto Rica (ikke Costa Rica som jeg uheldigvis skrev tidligere.

Jost van Dyke (oppkalt etter en tidligere sjørøver) er en ”morsom” liten øy. Kun 150 innbyggere, 8-10 barer/restauranter/kiosker, et bakeri, en politi-/tollstasjon, en dykkerbutikk, en matbutikk, taxistasjon og båter som tar ut turister for dykking, snorkling og bading. Ingen tvil om at turisme står for inntektene. Som for samtlige av de øyene vi har vært innom. Lite eller ingenting dyrkes av frukt og grønnsaker. En etablert fiskeflåte finnes ikke, kun enmanns småbåter på 12-14 fot. Hvor har sukkerproduksjonen blitt av? Bomullsdyrkingen? Jo, riktignok finnes noen destillerier av rom, men utover det? Alt av varer importeres, det aller meste fra USA. Selv der det er venstrekjøring har bilene venstresideratt fordi bilene er innført fra USA.
Se utseilt distanse: http://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:308943/imo:0/mm