Reisebrev 19.

En flott seiltur ned til St. Lucia, opptil 8 knop. Catherine ville gjerne besøke denne øya, den Trond og jeg forlot lille julaften. Dessuten hadde jeg bestilt et nytt elektronisk kart her. Dette virket i C80, ikke i E120.
Jeg forsømte meg ved å gå til toll- og immigrasjonskontoret. Man plikter å registrere seg innen 24 timer etter ankomst, jeg ventet nesten 3 dager. Du verden for en kjeft jeg fikk, på begge kontorer. ”Du har brutt våre lover, du vil bli ilagt en stor bot”. Deretter ble jeg bedt om å forlate øya i løpet av dagen, 3 dager før planlagt, 2 tollere kom om bord i båten. Jeg tenkte på de alkoholholdige varene vi hadde ombord. Heldigvis gikk det hele bra. Jeg slapp boten (ca. 50.000 NOK) og fikk bli. Jeg fikk heller ikke registrert meg på Saint Vincent eller på St. Lucia sist gang jeg var der. Jeg må skjerpe meg.
Rodney Bay Boat Yard har reparert glideskinnen til spribommen og den ødelagte blokken. Så uprofesjonelle folk har jeg aldri opplevd. De manglet kunnskap og innsikt. Verktøy som skrujern, bits og skiftenøkkel måtte de låne av meg, jeg måtte flere ganger gå til en butikk for å kjøpe popnagler og skruer, mitt skrujern for bits mistet de til havs. En jobb på 2-3 timer brukte de 10 på, flere mann. Regningen var ikke spesifisert, like amatørmessig som det øvrige. Men sluttsummen, den var profesjonell. Du verden.
Etter å ha skrubbet båt utvendig, vasket gardiner, sitteputer og masse mer innvendig fortjente vi en fridag. Søndag leide vi bil og kjørte rundt øya. Normalt skulle ikke det ta lang tid, men med de bakkete, svingete, hullete veiene var gjennomsnittsfarten så vidt større enn null. Et frodig, nydelig landskap. Vi fikk også et innblikk i hvordan det så ut på landet, der de svarte bodde. Det er et tydelig skille i levestandard mellom de hvite og de svarte. Her som de fleste andre steder.
Etter en kreolsk lunsj i en restaurant, noe spesiell, i Soufriere, kjørte vi ned til Marigot Bay der Trond og jeg ankret opp mellom 22. og 23. desember. Med et besøk til Pidgeon Island i nordvest var dagen til endes. En flott øy, St. Lucia, verd et besøk, verd en biltur rundt. I morgen, 9. januar seiler vi nordover, til Martinique, nok en gang.
Den 10. kom Mona og Dag Danielsen om bord for halvannen uke. Etter en flott seiltur og overnatting dagen etter seilte vi mot Dominica til Soufrier Bay. En slitsom tur for motor, liten kuling med vind og sjø midt i mot. Det var min fødselsdag den dagen, den 12. Med presanger, kake, bursdagskort og opphengte bannere med hilsener på engelsk og spansk tidlig om morgenen ble dagen spesiell. Deretter sjøbad og kaffe. Mona kløp seg selv i armen med jevne mellomrom for å finne ut hvorvidt opplevelsen av å seile i Karibien var drøm eller virkelighet.

Utseilt distanse: http://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:308943/imo:0/mm