Reisebrev 17.

Vi er blitt lurt. Bildene fra Karibien viser flatt, grønt vann, sol fra klar himmel. Vi opplever stiv kuling, overskyet, stor sjø og regnbyger hver eneste dag. Riktignok er temperaturen på plass, ca. 30 grader. Vi svetter, går rundt i det minimale. Men som sagt, hvor er de paradisiske forholdene i henhold til pilotbøkene? Og hvorfor må vi ha motvind, motsjø og motløse seilingsforhold? Det hele er oppskrytt. Til dere som sitter hjemme og misunner oss; ikke gjør det, dere har i alle fall værforhold dere forventer.

Ellers har vi det bra. Seilte til Bequia i dag (nytt flagg opp i masten), tirsdag den 20., ligger nå for bøye. Vi skal videre i morgen og dagen etter, vi ønsker å være fremme på Martinique på fredag, slik at vi får god tid til å forberede julefeiringen. Vaske dørk, henge opp julenek i masta, pynte tre og fyre opp under røkelsen. Det vanlige. De syv slagene er i boks; øl, akevitt, gin, whisky, rom (selvsagt), vodka og rødvin. Pinnekjøttet hadde Trond med fra Norge. Jo da, det skal nok bli jul i år og.

Onsdag ankret vi opp i Wallilabou Bay på Saint Vincent, et av stedene som ble brukt i ”Pirates of the Caribbean”. Bygningene er kulisser. I disse er et museum fra filmene bygd opp.

De små prammene kommer og møter oss når vi seiler inn, tilbyr oss moringsfortøyning, bananer, muskatnøtter, brød, øl, smykker og en masse forskjellige ting. Vi kjøper noe, til høye priser, ting vi egentlig ikke trenger. Men disse folkene er fattige, de har så lite, vi så mye. Vi blir ikke mindre velstående av å legge igjen litt. En gangtur langs en liten elv, til en liten foss og hage, bygd i 2009 som et samarbeidsprosjekt mellom lokale myndigheter og EU.

Tilbake til båten, sitte i cockpiten i skumringstimen, se stjernene tennes, høre bølgesuset inne fra stranden. Det er magisk.

Lille julaften, mot Martinique, etter en overnatting for bøye nok en gang, i den idylliske Marigot Bay på Saint Lucia. Her er samlingsstedet for de større og dyrere seilbåter og restaurantprisene er i den øvre prisklassen, godt på høyde med norske.

På Martinique. Da det ikke var plass for oss i herberget (ved kai) måtte vi søke stallen (bøyen). Der ble pinnekjøttet lagt i vann, treet og gavene plassert på stuebordet og de lillejulaftens risgrøt var glemt innkjøpt, ble det kokt Toro betasuppe, med opphakket spagetti, haggies (skotsk), og en del andre ingredienser, mens Johan Sebastian Bach’s juleoratorium listet seg høytidelig ut av høyttalerne. Julestemningen var i aller høyeste grad på plass. Da vil ”Aguas Calientes” og dens mannskap ønske alle en riktig god jul fra Martinique.

 

   
Se utseilt distanse: http://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:308943/imo:0/mm

Reisebrev 16.

Magisk. I en bukt, en av de flotteste i Karibien, så det sies. Cirka hundre båter for anker eller fortøyd i bøyer. Topplanternen tent på de fleste, en utrolig stjernehimmel, konturene av vulkanske fjell, skapt for hundretusener av år siden, nå kledd av busker og trær i alle nyanser av grønt. Øya Carriacou. En litt slitsom tur fra Grenada, vind og sjø midt i baugen hele tiden. Desto bedre da båten ble fortøyd, ikke for eget anker, men i bøye. Riktignok ikke gratis, 60 carribian dollar (200 NOK), prutet ned til 40. Det er det verd når det blåser kuling, 15 m/s. Det å kunne sove trygt, uten å være redd for at ankeret slipper, ro dinghien inn til land, være borte i flere timer, og sikker på at båten ligger på samme sted når vi kommer tilbake. Da er 130 kroner godt investert.

Annerledesheten, er det ikke hva vi søker når vi reiser? Dette er annerledes, med disse små bodene (rønnene (butikkene)). Sjarmerende, i våre øyne, ut fra vår målstokk.

De lokale folkene smiler, de er høflige, imøtekommende, de virker bekymringsløse. De har selvsagt sine problemer, men roligere, mindre stressede. Et skilt på en kafé, egentlig et skur; Sunday opening;”Carribean flextime”. Og vi faller inn i rytmen, i dag eller i morgen? ”So what”?

Trond må komme til Martinique før 27. desember for å rekke flyet tilbake til Norge, for øyeblikket er vinden ugunstig, men vi vil eventuelt gå for motor hvis vinden ikke samarbeider. Av en eller annen grunn bekymrer ikke de tingene som trengs å bli gjort så mye med meg mer. Hvorfor? Er jeg blitt smittet? Påvirket? Masse ting som må gjøres på båten. Senere. Når tiden er inne, når jeg får ånden over meg. En annen dag. Vannet er grønt, 29 grader, vi stuper uti, men sterk strøm, nesten som en flashback fra middelhavssvømmingen sist år.

Se utseilt distanse: http://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:308943/imo:0/mm

Reisebrev 15.

Advent er en kristen høytid som markerer forberedelse til juletiden. Navnet kommer fra latin adventus Redemptoris eller adventus Domini, ”Frelserens ankomst” eller ”Herrens ankomst”. Og ad advent har vi stort sett ikke gjort annet enn å vente. På håndverkere, som skulle kommet for flere dager siden. De kom i dag og kunngjorde at de ikke hadde tid til å gjøre det arbeidet vi ønsket. De var for opptatte. Og vi som hadde lyst til å reise rundt på øya å se oss om. I stedet ble vi værende ved båten i Prickly Bay. Ventende. Riktignok ble det et par turer til St. George’s, øyas hovedstad med 20.000 innbyggere (hele øya 110.000).

Befolkningen er meget vennlige, hjelpsomme og smilende. På Grenada er det omtrent ingen kriminalitet, man føler seg trygg og føler ingen fare ved å gå fra båten sin.

I morgen, lørdag 17, desember, seiler vi videre nordover. Ikke langt, da det kommer til å bli kuling inn fra styrbord fra kvelden av, i et par dager. Vi har kun papirkart fra nå av, det elektroniske kartet jeg kjøpte fra Norge før jeg reiste virket kun på den ene kartplotteren. Selger ba oss oppdatere via nett for å få kartet tilgjengelig ute i cockpiten ved styreposisjonen, det ble brudd på overføringen og nå virker ikke kartet på noen av gps’ene. Jeg sliter med å finne riktig kart her nede. Det må muligens bestilles fra USA. Der er alltid en del å ta fatt i når man seiler.

Reisebrev 14

En del ting å ta fatt i, etter en lang seilas. En vifte måtte skiftes i kjøleboksen, fartsloggen hadde brudd i en ledning, i morgen vil ladning av solcellepanel kontrolleres. Det har vært folk om bord i dag for å få på plass brukket skinne og vogn til spribom, og en del andre små ting. Båten har blitt rengjort ut- og innvendig. Og ellers koser vi oss i varmen, 28 grader i sjøen.

Fredag kl. 22:00 kan dere høre et direkte intervju med Trond Flakk. Han jobber i Radio Lillesand, og vil bli ringt opp av en kollega. http://www.radio-l.no.

Reisebrev 13. Over Atlanteren.

”Har du sett så mye vann før, Kjutta?.

”Nei”, svarte Kjutta, ”Og ennå ser vi bare overflaten av det”.

Det er stort sett vann vi ser, av og til et lys fra en annen båt, om natten, men ikke ofte. Vi så hval, to stykker, 20 meter fra båten. Godt vi ikke kjørte på dem. Fugler som setter seg ned og hviler av og til.

Og fuglen, den som forsøkte en masse ganger å lande på båten, midt i min nattevakt. Ikke lett, når underlaget beveger seg hele tiden. Men den fant sin plass, på toppen av mitt hode. Der kloret den seg fast for 5-10 minutter. Selv om jeg beveget meg rundt, ble den der, den kråkelignende fuglen, dog litt mindre.

Hva gjøres om bord i en liten båt 3-4 uker? Vi sover, lager mat, baker brød, spiser, vasker opp. Vi fisker, vasker tøy av og til, og der er alltid noe småtteri som må ordnes med båten. Men først og fremst leser vi, så langt på turen; 18 bøker for mitt vedkommende. Jeg kjøpte 40 stykker på årets mammutsalg, så der er mye å ta av, samt et par hyllemeter i tillegg. Det er deilig å ligge på en benk oppe i cockpiten, kjenne duvingen av dønningene med en stekende sol fra klar, blå himmel, kun iført shorts, mens båten seiler vestover i 6 knops fart, for vindror. Men, der er også tider da det er mindre behagelig. Når det sjøer hardt fra siden, i kuling, regn, og det må reves for å gjøre seilingen mer behagelig. Eller, det mest frustrerende; når der ikke er vind, og seilene kun slår fra side til side og vindex’en i masta roterer rundt og rundt.

Vi merker vi seiler syd- og vestover; det blir lysere om kvelden etter norsk/spansk tid, og varmere. 27-28 grader om dagen.

Fisking, et kapittel for seg. Utstyrt med en mengde woblere, 300 meter sen på snelle, foruten 200 og 300 meter til, alt for fisk opptil 40-42 kg., burde det holde. En stor fisk stakk av med wobleren. Den neste, store stakk av med alt sammen, stakkars fisk som må svømme rundt med en wobler i munnen og 300 meter sen på slep. Da var det å montere de øvrige 200 meter. En liten en, ca. 1,5 kg. slapp taket i vannflaten da den var noen få meter fra båten – en fisk lik den vi hadde til middag et par dager i forveien, nydelig – snøret ble tatt av vinden og gikk inn i vindpropellen. Det ble en stor jobb å få det ut igjen. Snøret ble kuttet, skjøtet og sterkt forkortet. Da gjensto 300 meter snøret som var kjøpt på Biltema. Det lignet mer et snøre beregnet for fluefiske, men skitt au, vi prøver. En diger backlash (se bildet) ved første utsett. Etter 8 timers arbeid og minst like mye gjenstående med å få opp ussa, ga vi opp. Sannsynligheten for at det samme ville skje en gang til var stor. Nå er det kun den lille senestumpen igjen. Men, den ga oss en tunfisk på 8-10 kg. Nok til mange middager.

Etter 24 døgn, søndag 11. desember, kom vi inn til Prickly Bay på Grenada. Vi la oss longside en Moody 42, engelske folk, fastboende på øya.

Vinden hadde vært bra ut fra Kanariøyene, forbi og etter Cap Verde gikk det trått. Men de siste 8 dagene holdt vi et gjennomsnitt på 163 nautiske mil pr. døgn, eller 6,8 knop. Meget bra fart for denne båten.

Overfarten hadde gått bra, ikke de lange dønningene vi hadde forestilt oss, mer krapp sjø, noe regn, men varmt.

Skinnen og vognen til spribommen røyk, kjøleskapet fungerer dårlig, en lekkasje i styrbord vindu i skippers kabin gjør sengetøyet vått, den ene gps’en virker ikke med Søramerika/Karibien kartet, vindgeneratoren og solpanelet gir lite eller ingenting strøm. Jo, der er en del å ta fatt i. Det vanlige, ikke minst ved langturseiling der utstyret utsettes for maksimal belastning under lengre tid.

Som et par av bildene fra den bukta vi ligger i viser ser det ikke direkte stygt ut, vi er heller ikke alene her. Nå begynner eventyret.

Utseilt distanse: http://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:308943/imo:0/mm