Reisebrev 6.

Torsdag 21. oktober. Siste seilstrekk med Mlm om bord. Hun tar buss fra Gibraltar mandag kl. 19:45, fremme i Alicante 4:30 neste morgen.

Nydelig seiling fra Ceuta til Gibraltar, med vind som tok oss opp i mellom 6 og 7 knop.

Det er mye som kan sies om Gibraltar, denne utposten ved Middelhavets innløp som Spania så gjerne vil ha tilbake. Enten liker du stedet eller så gjør du det ikke. Der er ingen mellomting, er mitt inntrykk. Dette er fjerde gang jeg besøker stedet, 3 med båt og en med bil. Og jeg synes denne klippen med den tilhørende byen er sjarmerende. Til tross for venstrerattede biler og høyresidekjøring er det som å komme til en hvilken som helst mindre, engelsk by. Forretningene er engelske, du ser de typiske engelske telefonkioskene, søppelkontainerne, gatemerkingen og barene.

Og toppen av klippen, der apene holder til, måtte selvsagt oppleves. Med kabelbane. Flott utsikt over byen og havet omkring.

Tirsdag morgen kaster jeg loss for Madeira. Jeg regner med 4-5 dager dit. Vinden ser brukbar ut. Jeg må beregne avgang i henhold til de utgående strømmene tilknyttet tidevannstidspunktene.

Vinder, retning, styrke, tidevannstrømmer og høyder, tidspunkter for endringer i vær og vind, alle disse varierende parametrene som gjør seilingen så spennende og uforutsigbar er det som trekker. Likedan, da jeg pleide å gå i fjellet; hva kommer til syne over neste fjelltopp? Hvordan er terrenget, hvordan vil været skifte, holder kroppen, osv.?

Vi har alle ulike måter for å avreagere/hvile/hente oss inn; noen går langs et vann med fiskestang en hel dag (gjerne uten å få noe), andre finner roen og freden ved å ligge på en badestrand en hel dag og lese, og så er det da dem som ønsker å snu seg rundt 360° midt ute i havet uten å se noe som helst bortsett fra hav, som da er i sitt rette element. Vi er alle forskjellige.

Se utseilt distanse: http://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:308943/imo:0/mm

Reisebrev 5.

Fra tirsdag til onsdag i Sotogrande, en turistinfisert, kunstig oppbygd og utrolig flott havn med tilhørende fritidsboliger. Og forretninger, med klær, ”kunst” og mer eller mindre verdiløst fjas for en pris av ti ganger verdien.

Over til Ceuta, en spansk enklave i Marokko. Min første tur til det landet.

Byen er uventet bra, bygninger fra den gamle spanske kolonitiden, lignende dem jeg tidligere har sett på Cuba og i flere land i Sør-Amerika. Det som er underlig er at her er så få restauranter og barer. Disse som vi vanligvis snubler i (og veldig ofte snubler innom).

Spasertur til grensen til Marokko, ca 3 km. Taxi til Tetouan, 40 km. mot syd. Det arabiske markedet i denne byen må bare oppleves. Her selges det meste; brukte klær og sko, fjernsynsapparater vi kjenner fra 70-tallet, møbler de fleste ville kassert for 20 år siden, levende dyr, som drepes på stedet for en kunde, defekte radioapparater, rustne strykejern, osv. Det verste markedet jeg har vært på ved mine ulike besøk til muslimske land. Og så alle disse som så gjerne ”vil hjelpe”, som trenger seg innpå, følger etter, prater og ”guider”. For deretter å forlange penger. Etter en stund lærer man seg bestemt å si nei. Men det hele føles ofte ubehagelig.

Sjekk utseilt distanse:
http://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:308943/imo:0/mm

Reisebrev 4

To dager for motor, dog i riktig retning. Søndag 16. oktober, ankret opp på seks meters dyp, utenfor Marbella. Vi regner med å gå inn i marinaen i morgen tidlig, og bli her et par dager. Det høstes, dagene blir kortere, det er kaldere om nettene og vanskeligere å komme seg ut av dyna om morgenen. Men badevannet er fremdeles bra, og solen varmer og brenner på dagtid. Jeg liker å ligge på svai, kloss til en by; når mørket faller på gir det en egen stemning å se lysene fra land og refleksene i vannet. Duvingen om natten gjør søvnen behagelig og beroligende. Og alltid stemningsfullt om morgenen, iført slåbrok, å sitte i cockpiten med dagens første kaffekopp. Overraskende å se snø på fjelltoppene inne i landet, i Sierra Nevada. Selv om de høyeste fjellene rager opp mot 3,500 meters høyde er det ikke vanlig med minus temperaturer så tidlig. Stor kontrast; bading i 25 graders vann samtidig som fjellene ligger snødekte innenfor.

Mlm er verdens verste navigatør. Hvilket hun selv innrømmer. Hun er nøyaktig som et kompass der nålen konstant peker mot sør. Vær sikker, peker hun ut en retning, enten på sjø eller på land, er det garantert 180° feil.

Etter ca. tre uker seiler jeg alene til Madeira, etter noen dager der går turen til Kanariøyene der Trond kommer om bord. Han blir med over til Karibien, vi lander på Grenada ca. midten av desember. Han reiser tilbake til Norge 27. desember fra Martinique. Catherine kommer over til Martinique den 30. desember

sjekk ut seilt distanse på:

http://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:308943/imo:0/mm

Reisebrev 3, fortsatt i Almerimar

Det er flott her, barer, restauranter, butikker, alt i kort gåavstand. Men, en seiler vil alltid videre. Båten har vært på land et par dager; rengjøring av skrog under vannlinjen og service på toalettene, et par kraner måtte skiftes. Vi var klare for avreise, men vindmeldingene var ikke på vår side. Vind midt i mot, opptil kuling styrke, mer enn tre meter høye bølger. Det betyr mye husking, sprut, slag, vått. Ikke ønskelig. Vi venter, sannsynligvis til lørdag. Muligens må vi ha en nattseiling eller to for å kompensere tidstapet. I skrivende stund sitter vi på Mac Gowan’s Irish Bar and Restaurant. En gratis tapas for hver halvliter eller vinglass. Og det er intet dårlig tilbud når ølen koster 34 kroner og tapasen er eksellent. Kan det bli bedre?

Reisebrev 2

Vi seilte av gårde på onsdag, hadde faktisk fin vind, denne dagen. Men, hvor lenge var Adam i Paradis? 3 dager i stilla, da vinden kom var den midt i nesa. Vi har ankret om nettene (Mlm liker ikke å seile i mørket, spesielt ikke når jeg sover), frem til nå, mandag, vi er i en flott havn, Almerimar. Nøyaktig fire år siden jeg sist var her (4-11 oktober 2012). Gårsdagens morgenbad avslørte sørgelig mye skjell og rur under skroget. Jeg har bestilt båtopptak mandag, for skrubb og stoffing. Båten vil bli sjøsatt tirsdag, da vinden, sterk sådan, vil blåse midt i mot, den seilendes vanlige skjebne og frustrasjon. Med den type odds ser det ut til at vi kan bli her en uke. Men, vær- og vindmeldinger kan skifte. Se for øvrig http://www.marinetraffic.com/en/ais/details/ships/shipid:308943/imo:0/mm

Reisebrev 1, mot Karibien, starten

Seilturen til Karibien skulle egentlig vært påbegynt i fjor høst, men Mlm, min lille mørke, satte foten ned. Hun nektet meg å seile alene. Jeg hadde ikke noe mannskap for Atlanterhavskryssingen da. Det har jeg i år. Catherine (Mlm) seiler med meg fra Torrevieja til Gibraltar, derfra reiser hun hjem igjen med buss. Jeg seiler alene til Madeira, så til Kanariøyene. Trond Flakk vil komme til Gran Canaria med fly den 15. november. Et par dager senere setter vi kursen vestover mot Grenada. Han flyr hjem fra Martinique den 27. desember. Mlm kommer til Martinique dagen før nyttårsaften.

I uker og måneder har vi jobbet med planlegging og innkjøp av utstyr, mat og drikke. Der er en masse å passe på, pilotbøker er anskaffet og studert; ”Atlantic Islands”, ”The Atlantic crossing Guide” og ”Grenada to the Virgin Islands”. Et tilleggsanker er kjøpt inn, håndholdt VHF, elektronisk kart er på plass, og nær familie og venner overtalte oss, nærmest presset oss, til å anskaffe en satelittelefon. Båten ligger dypt i vannet etter at nærmere 300 liter drikkevann i flasker er lesset om bord, 130 liter brus, nærmere 200 liter øl (med og uten futt), mel for baking av brød, hermetikk av alle slag, bønner, supper, poteter, frukt, osv.

1. oktober, avgang som planlagt. Til Mar Menor, 17 nautiske mil (nm), en kort distanse. Vinden sto rett i mot, så det ble motor på den første etappen. Gjennom den smale, svingete kanalen, broen åpnet kl. 18:00, vi seilte gjennom. I le av en holme la vi oss for anker. Jeg stoppet motoren, det vil si, jeg forsøkte, den lot seg ikke stoppe fra betjeningpanelet i cockpiten. Jeg måtte stoppe motoren ved å strupe drifstofftilførselen. Det luktet brent i motorrommet, en reléboks var så varm at den ikke kunne berøres. Jeg prøvde å starte motoren, den lot seg ikke starte. Jeg prøvde å kortslutte direkte på starteren, ingen reaksjon. Vi kjørte opp ankeret, seilte ned til utgangen av det lille havet, satte ankeret ned like ved kanalens utløp. Jeg studerte Volvo Pentas instruksjonsbok uten å bli klokere. Jeg ringte Oscar, forhandler for Volvo Penta i Torrevieja. Han ga meg instruksjoner for å starte, men til ingen nytte. Jeg ringte til marinaen som ligger ved kanalen, de ga meg et telefonnummer jeg kunne ringe, for å bli tauet gjennom kanalen. Jeg ville la meg bli tauet dagen etter for på den andre siden å sette seil og gå tilbake til Torrevieja og Oscar. Men ingen svarte på det nummeret. Dagen etter ringte jeg tre andre numre for assistanse, ingen ville eller kunne hjelpe. Først da Oscar tok over ble det reaksjon. Der kom en båt som tauet oss ut, 150 euros. De er ikke beskjedne disse spanjolene. Heller ikke velvillige. I marinaen var det ”nei” på alt jeg spurte om.

Vi seilte med en god vind aktenfra ned over, jeg snakket med Trond på telefon, han ga meg et nytt råd for hvordan jeg kunne gjøre et nytt startforsøk. Det gjorde susen. Vi kunne kjøre båten på plass utenfor Oscar, for motor.

Denne start på turen minnet veldig om da båten seilte fra Risør mot Shetland i 2009. Utenfor Tromøya revnet et seil i liten storm, vi måtte tilbake til Risør og få reparert det i Skien. Et par dagers forsinkelse.

Denne gangen er det beregnet 3-4 uker til Gibraltar, vi har masse av tid, men den type start er alltid enerverende, ikke slik det bør være.

Dagen etter kom mekaniker om bord for å se hva som hadde skjedd. Der var en kabel som hadde lagt og gnaget på en skarp kant av motoren som hadde brent av. Jeg ble fortalt at jeg hadde vært veldig heldig som ikke hadde fått brann om bord.

Denne ble utbedret, men det stoppet ikke med det, kjølesystemet var nærmest tæret opp, nytt måtte skaffes og monteres. Etter prøvekjøring viste det seg at motoren tidvis ikke lader, en kontrollboks på motoren kan ha blitt skadet da kabelen brant av. Så langt har dette kostet meg 5,100 euros, 45,500 kroner. Og ennå er det ikke ferdig. Vi blir muligens liggende her til torsdag, fem dager forsinket.