Forberedelsene: skute «Aguas Calientes» og skipper Bengt Arild

Dette er bilder av båten, ”Aguas Calientes”, Bavaria 40 Cruiser, 40 fot lang, 2008 modell.
Den 1. oktober går turen fra Torrevieja (hjemmehavn) mot Gibraltar. Samboer Catherine blir med på det strekket. Etter ca. tre uker seiler jeg alene til Madeira, etter noen dager der går turen til Kanariøyene der Trond Flakk (fra Birkeland) kommer om bord. Han blir med over til Karibien, vi lander på Grenada ca. midten av desember. Han reiser tilbake til Norge 27. desember fra Martinique. Catherine kommer over til Martinique den 30. desember.

Reisebrev fra Bengt Arild.

Bengt Arild, modellmakeren, har tillatt at vi legger ut hans reisebrev med egne funderinger og tanker, når han nå snart starter på seilasen fra Kanariøyene til Karibia:

Kun 6 dager til avgang, det meste er på plass, husene må vaskes, nedlåses, vann stenges, kjøleskap avises, slås av. Jo da, en del ting. Tabletter er kjøpt inn, mer enn 8 tusen kroner for de neste 8 månedene. Det skal mye til for å stoppe meg når en ide, et ønske, har klistret seg.
Jeg vet at de neste månedene vil by på flotte opplevelser, fantastiske scenarier, gode stunder. Men, jeg vil også få nedturer; utstyr som svikter, seil som ødelegges, trøbbel med havnemyndigheter, gin-flasker som blir for fort tomme, hangovers, og lignende. Neste lørdag kastes loss, rolig start, langs kysten, sørvestover sammen med Mlm (min lille mørke), til Gibraltar, deretter seiler Aguas Calientes til Madeira, videre til Canarifugløyene. Der kommer min yndlingsmedseiler, Trond Gustav, om bord. I midten av november settes kursen vestover. I den retningen Christoffer Columbus seilte i 1492. Selvsagt har jeg større ambisjoner enn han hadde. I ettertid er han kjent for å ha bommet maksimalt på målet; han seilte mot India, havnet i Amerika, tidenes største feilnavigering. Men, til hans forsvar, GPS’en var svak, dårlig utviklet den gang.
Små reisebrev, seilingsrapporter, vil bli puttet ut, etter hvert

Fortellingen om Barken «FERM» sin siste reise

“FERM” var en firemastet bark bygget i Pertusola i Italia i 1891. Hun var på 2050 tonns. Skuta ble i 1916 kjøpt inn av Alexander Prebensen i Risør og Carl Danielsen ble skipets kaptein. Det ble sagt at Carl Danielsen var spesielt stolt over å ha vært kaptein på “FERM”, som visstnok var den eneste seilskuta han førte. Bilde viser “FERM”, den gang av Grimstad, der hun laster granitt ved Hunnebostrand i Sverige i november 1913 (det ble sagt at Hitler så seg ut granitt fra Hunnebstrand som byggematerialet til sin seiersportal). Det kan være av interesse for noen å vite hvordan “FERM” endte sine dager. Dette er gjort oss oppmerksom på av en av våre gjester under årets Trebåtfestival, Said Trokne, fra nettopp Hunnebostrand. Historien er hentet fra skriftet Longitud nr. 11 i Stockholm fra 1976. Skipets siste eier var Alexander Pedersen fra Göteborg og var det siste store seilskuta fra denne byen. Hun var da døpt ”C.B. Pedersen” og var en meget vakker skute. Her følger historien:

På kvelden søndag 15. april 1937, stevner skuta nordover i en jevn vind fra sydsydost. Hun befinner seg ca. 42o mil sydvest fra Asorene. Klokka 20.15 oppdaget man topp lanternene på et fartøy to streker på styrbords baug med kurs noe forut for ”C.B. Pedersen”, der siktelinjen til fartøyet endret seg sakte over mot styrbord. Et møte til sjøs er jo alltid en sensasjon om bord og hele besetningen er naturligvis samlet på dekk for at se dette fremmede fartøyet, som etter all sannsynlighet kom til å passere veldig nær. Første styrmann går fram på bakken for å kontrollere at lanternene brenner klart.
Noen minutter går og det møtende dampskipet, som har vikeplikten, styrer fremdeles forenom skuta. Dette bekymret skipperen som gir styrmannen ordre om å anrope dampskipet med morselampa. De fikk øyeblikkelig kontakt og følgende samtale utveksles per morse:
– ”C.B. Pedersen fra Göteborg, hvete from Port Germein, Falmouth for orders
– ”Charges”of Glasgow, patent fuel for Jamaica
– Good night, happy voyage
– Good night
Dampbåten fortsatte imidlertid å styre forenom “C.B.Pedersen”. Etter en stund, omkring 21.02, gjør dampskipet en babord sving, slik at begge topplanternene faller overens og både styrbord og babord lanterne kommer til syne. Dampbåten er da 4 ½ strek på styrbords baug og avstanden er omtrent 2 mil.
Åtte minutter senere gir dampskipet styrbord manøversignal og samtidig gir kapteinen på ”C.B.Pedersen”, kapt. Bruce, rorkommandoen ”Hardt babord”. Gaffeltoppseil og mesan hales umiddelbart ned. Kollisjonen er nå ikke til å unngå og man regner med at dampskipet kommer til å treffe skuta straks aktenfor kryssriggen. Følgelig får besetningen ordre om å forflytte seg til andre siden av skuta. Kl 21.14 tørner dampskipet inn i styrbord side på ”C.B. Pedersen”, rett foran aktre livbåt davit. Ordre ble gitt om at livbåtene skal gjøres klare samtidig som tømmermannen beordres til å peile lasterommet. Andre styrmann, som umiddelbart etter kollisjonen undersøkte skadene i akterrommet, medelte at bordgangene ved mellomdekket er knekt og at vannet fosser inn i underrommet. Tømmermannen redegjør først 3 ½ ft vann og straks deretter 5 ft vann i underrommet. Dette innebærer at skuten umulig kan holdes flytende og kapteinen gir ordre om å fire seil. Bare undre mers seil er nå satt og man braser bakk på stor toppen. Merkelig nok har riggen ikke tatt noen skade og er helt intakt. Hadde rundholter, stenger eller rær falt ned ved det voldsomme sammenstøtet, kunne det innebære en dødelig fare for besetningen. Babords livbåt svinges ut og sjøsettes, hvoretter styrbords livbåt med handkraft løftes over dekk til babords livbåts daviter. Styrbords aktre livbåt daviter har ved kollisjonen blitt ubrukbar. Imens hadde man ved hjelp av morsesignal meddelt dampskipet at ”C.B.Pedersen” holdt på å synke. Begge livbåtene er nå sjøsatt og man kontrollerer at hele besetningen er med. Kapteinen forlater skuta som siste mann og begge livbåtene setter ut fra skipssiden. På betryggende avstand overvåker man slutten på skuta. Etter ca. 4 minutter kantrer skuta over til babord og synker. Det er månelyst og rolig vær. Posisjonen er N35° 48’, V35° 54’
Etter en halvtimes roing når livbåtene dampskipet som ligger stille omkring 3 distanse minutter fra den plass der skuta sank. ”Charges” hadde nemlig straks føre kollisjonen slått fullt akter i maskinen og forsøkt å gå aktenfor skuta. Etter sammenstøtet, resulterte dette i at dampskipet bakket et ganske langt stykke bort fra havaristen innen den stoppet. Om bord i ”Charges” råder det full forvirring. Fartøyets kaptein hadde fått hjerteattakk ved kollisjonen. Han ligger bevisstløs og dør kort tid etter.
Det var nok i begynnelsen litt forvirring når det gjaldt vikepliktsreglene for seil og dampfartøy. Vi husker for eksempel den voldsomme kollisjonen mellom barken ”Lingard” og en dansk slepebåt i Skagerrak hvor flere personer omkom.
”Ferm” var en sjelden vakker skute som kaptein Carl Danielsen hadde all grunn til å være stolt av, den gang den var i byens eie. Da hun kolliderte fungerte hun som et skoleskip i fraktfart.