Dystert mysterium: møte 28. desember om RS 24 ”Risør” som for 100 år siden forsvant sporløst med mannskap i et rykende uvær. Er redningsskøyta funnet i dag? Foreleser Thor Walter Eriksen som har dykket etter vraket forteller om sitt funn.

RS 24 ”Risør” forsvant 5. desember 1913 og er den eneste av redningsskøytene som er blitt sporløst borte.

”Risør” hadde seilt fra Kragerø to dager tidligere og været var stille og fint da de kom til Risør. Det spesielle var at det var langt varmere enn normalt for årstiden og barometeret falt alarmerende lavt på kort tid. Natten til 4. desember kastet uværet seg over Risør havn. Det kom brått og så kraftig at byen ristet. En springflo fikk bølgene til å slå over kaiene og skadet båter og annet utstyr. For fartøy som var ute var det to ting å gjøre, søke nødhavn, eller ri stormen av ute på havet.
Ut på morgenkvisten hadde stormen løyet litt og vannstanden hadde sunket en halv meter. Da gjorde RS 24 ”Risør” seg klar til å dra ut og kl 07.30 kastet den fortøyningene.
Det sies at noen hadde ment at det var for risikabelt å gå ut. Kapteinen skal ha svart: – Det er nok nettopp efter en slik natt at vi har noe på sjøen å gjøre.
Om ordene falt nøyaktig slik er ikke så godt å dokumentere i ettertid, rykter oppstår lett når dramatiske ting skjer.
Men redningsskøyta ”Risør” gikk ut og fra utsiktspunkter rundt byen kunne folk se den helt fram til kl 09.30. I loggboka til S/S ”Capella” går det fram at RS ”Risør” ble observert ved 12-tiden, med rev i seilene, fire nautiske mil av land. Den hadde da kurs mot sydvest.
Dette var det siste livstegn fra RS 24 ”Risør”.

Det var ikke unormalt at en redningsskøyte var ute flere døgn i strekk, men etter fire, fem døgn meldte tvilen seg. Håpet var naturligvis at båten hadde søkt nødhavn. Men ingen ting skjedde og byens befolkning måtte ta innover seg at båt og mannskap var gått tapt.

Risørs befolkning på den tiden var for en stor del fiskere og sjøfolk og mange hadde sine teorier om hva som hadde skjedd. Siden sjøen var så grov da de gikk ut var det mange som mente at skøyta var gått på et grunnbrott. Av alle teorier om skjebnen til RS 24 ”Risør” er denne den mest seiglivede. Det er da også verd å merke seg at når vi spør erfarne sjøfolk og fiskere i området, er det denne teorien de støtter. Det er vanskelig å få noen til å tro at en slik skøyte bare synker i rom sjø.
Morgenen den 4. desember da den gikk ut, heiste RS ”Risør” seil på havna og stakk til havs gjennom Loknesgapet, det vil si sundet mellom Leikerøya og Brennholmen. Med den kursen er det ikke unaturlig at lokale kjentfolk pekte på muligheten for at RS ”Risør” kan ha gått på et grunnbrott. Med den usedvanlig grove sjøen denne morgenen kunne båter meget vel slå ned på grunner der det ellers var seilbart.
Men siden skøyta ble sett så sent som ved 12-tiden må den ha klart seg fint ut i fritt farvann. En eventuell grunnstøting må ha inntruffet seinere når skøyta kom inn mot kysten igjen. En innvending mot denne teorien er imidlertid at etter en slik grunnstøting ville det blitt funnet vrakrester. Etter RS 24 ”Risør” er det til nå aldri funnet så mye som en flis.

I Risør har man aldri riktig glemt den første ”Risør” og det skal lite til før praten går om hvor det ble av skøyta. Et eksempel er det som skjedde den gangen et fly med ansatte fra W. Wilhelmsen falt ned i Skagerrak. Det ble søkt med miniubåt etter flyvraket og i den forbindelse kom det fram at miniubåten hadde sett vrakrester og en jernkjøl fra en skøyte. Dermed begynte ryktene å gå om at dette kunne være vraket av ”Risør”. Ingen gjorde noe mer med saken den gangen. Det er fullt forståelig med tanke på den dramatiske jobben søket etter flyvraket var. At man tilfeldig kommer over et nesten 100 år gammelt vrak vekker ikke mye interesse da.

Etter flere dykk i samme området, ikke langt fra der ”RISØR” sist ble observert, har imidlertid Thor Walter nå funnet flere vrak rester som kan stamme fra dette vraket. Under foredraget fortalte han om og viste konkrete funn som er gjort. Blant annet er det funnet rester etter en kikkert og en lysprisme som tidsmessig godt kunne vært om bord i ”RISØR”. Vraket ligger på ca. 20 meters dyp, og Thor Walter sier han vil fortsette dykkingen til våren for eventuelt endelig å kunne slå fast identiteten til vraket. Vi vil følge opp denne beretningen med bilder av vrakrester som er blitt observert straks vi får dette materialet tilgjengelig.

Mannskapet:
Fører: Johannes Martinsen, Helgeroa.
Bestmann: Haldor Johansen, Helgeroa.
Matros: Hans Martin Martinsen, Risør (skøyteførerens bror).
Matros: Paul Thomassen, Nevlunghavn.

Kilder:
Bjørn Foss ”Hundre år med redningsskøyta”
Johan J. Petersen, Redningsselskapet
Foredrag av Thor Walter Eriksen i Risør Seilskuteklubb