Melodien “Hjemlengt” er skrevet av Carl Danielsen en julenatt under Sydkorset (melodi og illustriasjon antas av Mathias Mork).

Enakteren for Seilskuteklubbens Shantykor ferdig for publisering i mars 1951.

ENAKTEREN “MORGENGRY”

(Illustrasjonbildet til venstre visere barken “Morgengry” som tilhørte reder Joh. I. Hassel, Risør fra 1903 til 1913. Bildet er hentet fra Fredhøis bok om Norske Seilskuter. I teksten står at føreren i 1903 het K.O.Brovig som kan være skriveil for kaptein Bosvig som er nevt i teksten. Knut O. Severin Boswich mønstret nemlig på som skipsfører på “Morgengry” i 1904).

Formann i Risør Seilskuteklubbs Shantykor Carl Danielsen, ønsket at NRK skulle sende følgende enakter i forbindelse med klubbens 15 års jubileum i mars 1951. Vi har ikke greid å finne ut om han lyktes med dette. Sannsynligvis ble enakteren aldri satt opp på NRK sitt program. I følge korrespondansen Carl Danielsen hadde med Julius Hougen ved NRK Sørlandet, kan dette vært skyld i “manglende portable materiell for opptak på lydbånd”. Siden vi mener denne enakteren  ikke burde gå i glemmeboken, gjengir vi manuskriptet her slik den ble oversendt NRK i 1951. Kanskje dagens shanty kor kan ta opp tråden og fullføre intensjonen om å få denne enakteren publisert. 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                 I) FORKLARING PÅ NOEN SJØMANNSUTTRYKK BRUKT I ENAKTEREN:

å skyte for stumpene = å sette stumpene

hal dør le bras = hale stramt le bras slik at den er klar til for endelig manøver

katt ankeret = få kroken, festet til kattalja på kranbjelka, inn i ringen på ankeret slik at det kunne heises opp av vannet

finn fram fisken og overhal jeina = strekke tauet som går gjennom gina (en talje som ble brukt til å heise ankeret høiere opp på skutesiden) og freste ankeret fast ved hjelp av fisken i ankerets nederste del.

vinne skraler = vinden minker (motsatt: når vinden øker så “rommer” den)

stor bodin = antar skal være: stor bolin, som er en tamp festet på sideliket (i dette tilfellet på storseilet) og som ¨brukes til å trimme seilet

II) HER FØLGER SELVE ENAKTEREN:

Bark “Morgengry” av Risør, Kaptein Bosvig, ligger seilklar på Risør havn. Mannskapet er kommet ombord, de er inne i ruffen for å skifte av seg landgangsklærne og trekke på seg dongerien. Styrmannen går noe utålmodig utenfor ruffdøren og venter på karene. “Come on boys, come on”, gjentar han med passende mellomrom. Ikke så rart at karene bruker så lang tid akkurat for å kle seg om, men styrmannen har meget han skal ha utrettet, og losen kan snart være her. Karene går i gang med å hale inn fortøyningene og sette iland trosse fra bakbord side akter og iland i Holmen. Begge stumpene og undre stagseil kastet loss.

Der kommer losen og kapteinen har ordet. God dag los, å trur du om han i dag, kan vi  ligge ut Stanggapet?

Losen: Hvis vinden holler seg V.N.V som nå så skal vi klare det.

Kapt.: All right los. Vi har 45 favner kjetting på bagbords anker.

Losen: Skyt for stumpene og løs merseila.

Kapt.: Styrmann, skyt for stumpene og løs begge merseila. Strekk klyver, fore stagseil.

Styrmann: (gjentar ordren) Skyt for stumpene, strekk klyver, for stagseil, skal bli. Kragerø og Farsund gå en på hver topp og kast loss merseila. Båsen, la gå stumpe, gittauer og gordinger. Sett fast stumpeskjøter.

Losen: Hiv opp og ned.

Styrm.: Hiv opp og ned, la oss få en shanty karer

1) “Sally Brown”

Styrm.: Opp og ned, femten favner på spillet.

Kapt.: Hvast hiven. Skyt for stor merseil.

Styrm.: Hvast hiven. Gå til store mersefall karer. Båsen, la gå stor merse nedhaler og braser.

Shanty:

2) “A long time ago”

Styrm.: Sett fast, hal dør le bras.

Kapt.: Skyt for fore merseil.

Styrm.: Skyt for fore merseil. Båsen la gå nedhalere og braser.

Shanty:

3) “Thom is gone to Hilo”.

Styrm.: Sett fast, hal le bras.

Kapt.: Hiv ankeret for klyset.

Styrm.: Hiv ankeret for klyset.

Shanty:

4) “Billy Boy”

Styrm. : Ankeret er letta.

Losen: La gå trossa iland 2. styrmann.

2.stm.: La gå iland.

Styrm.: Ankeret for klyset.

Kapt.: All right, la det henge. Løs begge bramseil og skyt for.

Styrm.: Sett begge bramseil. Tømmermann gå til roret. Båsen kast loss bramgittauer og gordinger. Gå til stor bram fall karer.

Shanty:

5) “Blow the man down”

Styrm.: Sett fast. Slakk en fot på  bagbord skjøt og strekk om styrbord. Sett fast. Gå til fore bram skjøter og fall.

Shanty: 6) “Roll the conton down”.

Styrm.: Sett fast skjøter og fall. Hal dør le braser.

Kapt.: Styrmann, gjør klar leideren til losen.

Styrm.: Leideren klar.

Losen: Strømmen går sterkt vestover. Hold SSO 1/2 O til dere er klar av Høyboen.

Kapt.: All right los.

Kapt.: .Det er lenge siden vi seilte sammen ombord i “Saturn”nå los. Du var kokk og var ute for første gang. Husker du da du serverte lapskaus med sunlightsåpe i.

Losen: Husker godt det, ja. Farvel allesammen og god reise.

Allesam.: Adjø los og hils iland. Hils til Grete (roper en)

Losen: Jeg skal ha et øye med Grete jeg, Oscar, at hun ikke har noen annen til du kommer hjem.

Kapt.: Katt ankeret styrmann.

Styrm.: Katt ankeret. Kom på bakken karer. Finn fram fisken og overhal jeina.

Shanty:

7) “Rio Grande”

Kapt.: Styrmann, vinden skraler, bras opp begge topper.

Styrm.: Bras opp bagbord karer.

Shanty: 8) “Good by far well”.

Kapt.: Styrmann, send karene inn for å skaffe. Sett en mann på dekk.

Mannskapet er nå inne for å skaffe. Matrosen Johan blir på dekket. Han går rundt og kveiler opp tauverk og samtidig nynner han en vemodig avskjedssang.

Johan synger: “I  den stille pasat”

Skuta har nå lagt 2 timer bidevind fra land. Mannskapet har ryddet opp på dekk. Vinden har skralet. Kapteinen kommer på dekk.

Kapt.: Styrmann, gjør klar til baut.

Styrm.: Klar til baut. Klar forut.

Kapt.: Hardt i le. Hal opp i lo measn skjøt.

Tømmermann fra bakken: Hardt i le.

Kapt.: Stor bodin.

Styrm. Stot bodin.

Kapt.: Toppseil hal.

2.styrm.: Toppseil hal.

Kapt.: Fokke bodin.

Tømmerm. fra bakken: Fokke bodin.

Kapt.: Foren hal.

Styrm.: Foren hal. Bras opp forut om styrbord. Lo fokke bras.

2. styr,.: Bras opp akter. Lo stor bras.

Kapt.: Klar opp overalt, sett vaktene.

Styrmann: Bagbords vakt på dekk, gå inn frivakt.

18 måneder er gått siden “Morgengry” forlot Risør for å gi seg på verdensomseiling. Den ligger nå i passaten. Vakkert vær. Alle seil satt.

Det er 7 glass om kvelkden og alle mann er på dekk for å pumpe lens og styve braser. Etter jobben er karene samlet på storluka.

Shanty: 9) “Go roving”.

Johan: Hei tømmermann, la oss få en sang.

Skalvik: “han hadde seglat før um masten”

Johan: Nå båsen, er det din tur.

Nilsen synger: “Hils der hjemme”

Johan: Tronheim, la oss få kanibalvisa.

Goodwin synger: “Kanibalvisa”

Johan: Stuert, gi oss gamle minner til slutt.

Bredal synger: “Gamle minner”

Shanty: 10) “Rolling Home”

11) “Capstain bar”

III) HER FØLGER KORET I SHANTIENE SOM ER BENYTTET I ENAKTEREN:

1) “Sally Brown”

Chor: I Way – hay – Sally Brown.

          II I spent my money with my Sally Brown.

2) “A long time ago”

Chor: I Way – hay – hay – yah.

          II A long time ago.

3) “Thom is gone to Hilo”.

Chor: I Away to Hilo

         II My Thom’s gone to Hilo.

4) “Billy Boy”

Chor: I Where have you been all the day, My Billy Boy.

           II And me Nancy kittled me fancy, oh me charming Billy Boy.

          I Is she fit to be your wife, me Billy Boy.

          I Can she cook a bit o’steak, me Billy Boy.

         I Can she make an Irish Stew, me Billy Boy.

5) “Blow the man down”

chor: I Way – hay, blow the man down.

         II Give us some time to blow the man down.

6) “Roll the cotton down”

Chor: I Oh roll the cotton down.

7) “Rio Grande”

Chor: I Rolling Rio.

         II and we’re bound for Rio Grande

            and away Rio, o-you Rio,

            sing Good By and farewell

           to my bonny young girl,

           we are bound for Rio Grand.

8) “Good by far you well”.

Chor: I Good bye far you well.

          II Hurrah my boys we’re outward bound.

9) “Go roving”.

Chor: I Mark well what I do say.

          II I’ll go no more a-roving with you fair maids.

              a-roving, a-roving, since rovings been my ruin.

             I’ll go no more a-roving with you fair maid.

10) “Rollong Home”

Chor: Rolling home, rolling home,

            rolling home across the sea,

            Rolling home to dear old Risør,

            rolling home dear town to thee.

11) “Caostan Bar”

Chor: I Hiv my boys together.

          II Hiv my boys away.

         III Hiv her for we will break her,

               and the old ship is rolling home.

Verdens eldste seilende fullrigger.

Skuteklubbens lille museum har i dag tilsammen nesten to hundre malerier, mannskapsbilder og skutebilder fra seilskutetiden. Et av disse bildene er av Fullriggeren Sørlandet.

Hun seiler fremdeles, og er verdens eldste og mest autentisk bevarte fullrigger.

Sørlandet ble bygget i Kristiansand i 1927 mens Norge fremdeles hadde seilskip i kommersiell fart,  Lengde med baugspryd 64,15m, bredde 8,87 m, dybde 4,46m.

Største høyde er 34,72m, Netto tonn 149.

Under en god bør kan 27 seil med en et samlet seilareal på 1236 kvadratmeter presse skipet opp i en hastighet av 14 knop.

Skuteklubben og representanter for Fullriggeren Sørlandet har felles stand under årets trebåtfestival noe vi setter stor pris på. Det vil hjelpe oss til å lære mer om seilskutehistoriens fortid, nåtid og fremtid.Bildet er et av skuteklubbens skutebilder og viser Fullriggeren Sørlandet på Østerfjorden ved Risør (årstall ukjent).

 

 

 

Hvis du besøker skuteklubbens lokaler i Risør rådhus vil du kunne få et overblikk over det rikholdige bildematerialet, og også se andre ting som sjøfolkene tok med hjem. som for eksempel denne hummer kloen med en lengde på 31cm. ( Legg merke til lighteren i klørne)  

 

En hyllest til Skuteklubbens åpningsfest 26. september 1936 i Rådhusgata 8.

EN LOKAL VARIANT AV SHANTIEN “SALLY BROWN” BLE  SUNGET SOM EN HYLLEST UNDER SKUTEKLUBBENS ÅPNINGFEST 

Nedenfor er gjengitt teksten til en sang skrevet og framført av  Skuteklubbens første formann Knut Holm. Den ble sunget under åpningsfesten i Skuteklubbens opprinnelige lokale i Rådhusgata 8. Skuteklubben leide lokale her  fra oppstarten i 1936 og fram til 1991, da de flyttet inn i Risør Rådhus tvers over gaten. Denne kan synges på samme måten som ganspill- shantien Sally Brown. Gangspillet ble brukt til å hive opp ankeret, og de gamle sjøfolka i klubben hadde sikkert selv sunget den mange ganger når de gikk rundt gangspillet. Slik at melodien var velkjent for dem. Denne shantien stammer antagelig opprinnelig fra Jamaica og hadde flere vågale vers. Men da den var framført under åpningsfesten i Skuteklubben, var den tilpasset lokale forhold som en takk til klubbens mange bidragsytere: 

 1.

En shanty gir vi for de alle

Refr.: Wei hei Sally Brown

Som hjalp oss uti vårt lokale

Refr.: Spent my money with my Sally Brown

2.

Han kjøpmann Boswich var den første.

I grunnen er jo det det største.

3.

For når bare en begynner.

De andre straks sig efter skynder.

4.

Men Leonard går rundt og tigger.

Hos Torjusen med bukk og smigger.

5.

Her fikk han maling av den gode.

Og så begynte vi å rote.

6.

Hos Knudsen fikk vi meget mere.

Hva kan vi annet så begjære.

7.

Jo, vi skal åsså ha gardiner.

Og Sverre Vegard så vi piner.

8.

Han gav oss seksten meter lange.

En takk til ham i våre sange.

9

Vi glemmer ei hr. Anton Hansen.

Han måtte åsså med i danse.

10

Han gav oss, ja jeg skal ei lyve.

Et stoff til kroner syv og tyve.

11

Fra Juell på Holmen fikk vi rattet.

Husk på her blir det riktig skattet.

12

Ved dette ratt Nils Bosvig spydde.

Det hele over ”Nymphe” lydde.

13

Fra Juell vi åsså fikk lanterner.

Se hvor de lyser just som stjerner.

14

Kornelius var straks på pletten.

Han slet med møbler, tørka svetten.

15

Han åpna åsså litt på dunken.

For maven den var blitt så slunken.

16

Med duk på bord vi dekorerer.

Og det hr. Ulstrup flott spanderer.

17

Men leonard han er nå knoppen.

Haqn holder styr på hele troppen.

18

Men kaptein Solheim reiste fra oss.

En takk kaptein for det du gav oss.

19

Og dykkeren og maskinisten.

Er åsså med på takkelisten.

20

Johan og Petter trofast maler.

Fra kvelden og til hanen galer.

21

Og ”Folketanken” trykte viser.

Vi diskuterer ei om priser.

22

I vinden hør signalflagg smeller.

Og takken ”Ula”s fører gjeller.

23

For dekketøi og for tallerker.

O, Ole takk, snart maven sprekker.

 24

Mitt rimeforråd er nu til ende.

Klar op til baut, klar til å vende.

25

Tilsist hurra for hele banden

Skrik høit hurra! Som bare f……

 

 

 

 

Restene av Latona heves.

Dykkermiljøet  i Risør har fått tilatelse av Riksantivaren til å heve det som er igjen av Latona i samarbeid sammen Norsk Maritim Museum, etter hun strandet på Skomakerskjær i 1902. Skipet ble bygget for reder Johan Fredrik Juell i Risør, men ble overdratt til Agder Assuranceselskap og videre solgt dykkerfirmaet DS Vanse etter forliset. LATONA ble bygget ved Sjeldsø, ytterst i Sørfjorden i 1874. Hun var en bark på 559 brutto tonn, og hørte hjemme i Risør. Hun forliste da hun returnerte til hjembyen i ballast  for å gå i vinteropplag etter en seilas fra Le Havre. Hun gikk på grunn (etter sigende med los ombord) og brakk kjølen på Skomakerskjær rett utenfor byen. Alle ble reddet, inkludert eventuelle verdier de måtte ha hatt ombord. Hun ble liggende såpass grunt at mange nok har vært nede for å sikret seg et minne oppgjennom årene. Derfor er det ikke stort mer igjen enn kjølen av Lotana der hun ligger i dag. (Illustrasjonsfoto er gjengitt med tillatelse fra NMM).

UTHAVN

Sammen med Kystlaget “Øster-Riisøer” ga Seilskuteklubben ut første utgave av UTHAVN oppunder jul. UTHAVN er et maritimt hefte hvor den uhøytidelig fortellergleden står i fokus. Navnet på heftet er ment å illustrere at Risør ligger på et nes ut mot Skagerak, med innseiling både fra øst og vest, og ble første gang nevnt i begynnelsen på 1600 tallet som en uthavn.  Vi fikk god hjelp av elever ved Medialinjen på Risør Videregående Skole før utgivelsen av det første hefte. Dette er også i tråd med en bevisst målsetting å få ungdommen med i vårt arbeid med å øke interessen for kystkulturen og for vår gamle seilskute historie. Ellers oppfordrer vi andre som har noe de ønsker å fortelle å ta kontakte med oss. Om det kommer flere utgivelser vil avhenge av leselysten og fortellergleden. I årets hefte kan du lese om en tidlig sommermorgen 1949, verftet på Lindstøl med selfangerskuta Quest, sangen fra havet og konstruksjon av seilskuter. I tillegg blir Seilskuteklubben hyllet for sitt 75 års jubileum som er i 2011. Heftet ligger nå til slags hos byens bokhandlere til en pris av femti kroner. For å greie å utgi flere hefter måtte vi også i år søke om kulturmidler fra Risør Kommune, men vi håper å greie finansieringen for der er et hav av fortellinger der ute som bare venter på å bli fortalt!

Skuteklubben 2011

Skuteklubbens lokaler ligger i dag i Risør Rådhus. Da klubben ble stiftet for 75 år siden, holdt de imidlertid til rett over gaten for dagens lokale. Fremdeles kan topplaterna fra denne tiden sees over inngangsdøra til det gamle lokale. Skuteklubbens misjon har endret seg over tid, men dens visjon er den samme, nemlig å bevare alt av interesse fra seilskutetiden. Det var Risør Sjømannsforening som tok et initiativ tidlig på 1900 tallet ved å annonsere etter gamle skutebilder fra Risør. Blant annet på grunnlag av dette skute galleriet, ble det bestemt i 1936 å stifte en egen seilskuteklubb i Risør. Siden har Skuteklubbens samlinger øket med flere gjenstander og bilder. Da det ikke er så mange rene seilskuteklubber igjen i Norge, er det dessto viktigere at Risør Seilskuteklubb med sin samling av bilder, gjenstander og historier fra Risør blir vell tatt vare på. Foruten Risør Seilskuteklubb, eksistere det i dag, så vidt oss bekjent, kun Norsk Seilskuteklubb og Christiania Seilskuteklubb http://www.seilskuteklubben.no/ som begge hører hjemme i  Oslo. Alle kan søke om medlemskap i Risør Seilskuteklubb, det eneste som kreves er at de har interesse for vårt arbeid. Klubben er åpen for besøk gjennom hele året, og omvisning kan ordnes ved å kontakte Turistinformasjonen, eller ved å ringe direkte til klubbens formann på telf. 91 33 56 90.

Sørfjorden Kulturløype

Skute på Røed

Skuteklubben deltok med informasjon da Sørfjorden Kulturløype ble etablert i 2009. Allerede i 1805 ble det bygd skip på Røed. Byggmesterne var Knut Knutsen Rød og Søren Johnsen Ausland. Her ble ”Resolutionen” bygget og straks etter ”Freden”. Den siste kjøpte H. Carstensen, den ble kapret utenfor Risør i 1809. I 60 og 70- årene var 2 verft på Røed med Aanon Olsen som byggmester. Her blev bygget minst 11 skip. Dette eldste byggeriet på Røed lå der hvor campingen nå holder til, men det har også vært bygget skøyter på Røed i senere tid. En annen som var med å starte båtbyggeri på Østre Røed var Ole Øylandsdal.  De bygget flere ganske store skøyter. Sannes’ bok om Colin Archer skøytene angir Røed som byggested for ”Sjøløven” som Carl Emil Petersen omtaler som søsterskøyte til den mer berømte ”Rundø”. Bilde og tekst er hentet fra Asbjørn Halvorsen som nå er i gang med å forfatte en bok om båtbyggeriene i Risør og Søndeled.     

Fra seil til damp

Dette blir tema på neste Trebåtfestival. Overgangen fra seil til damp strekte seg over en tidsperiode på rundt 100 år. Den  første dampbåt vi kjenner til ble satt i fart av John Fitch på Delaware River sommeren 1790 for gods og passasjertrafikk. Men det var Robert Fulton som kom til å høste æren av å kontruere den første dampbåten i 1806, da Clermont gikk sin første tur drevet fram av damp. Nytten man hadde av dampbåten, før propellen ble introdusert var stort sett over kortere strekninger og i beskyttet farvann. Men allerede i 1838 krysset ikke mindre enn 4 dampbåter over Atlanteren. Den første av disse var Sirius, men Great Western gjorde reisen på kortere tid. Samtidig kom det stadig forbedringer på seilskutene, både når det gjaldt skroget og riggen. Man begynte å lage seilskuter av stål, og riggen fikk flere forbedringer som gjorde at skuta ble lettere å manøvrere. Mens dampbåten kunne brukes til å buksere seilkuta ut i rom sjø. På denne måten kunne seil og damp dra gjensidig  nytte av hverandre i lang tid før seilskute epoken tok slutt. Men selv om seilskutene ble utrangert på et sted, hold de likevel stand andre steder. Rederen Erikson på Åland kjøpte sin siste seilskute for kommersiell drift i 1936, mens her i Risør bygde de på Holmen en stål skonnert så sent som i begynnelsen av 1920 årene. Det er blitt hevdet at en grunn til at Erikson holdt på så lenge med seilskuter var at han innså viktigheten av det sjømannskap man tillegnet seg på disse skutene. I dag benyttes seilskuter som skoleskip, hvor de som ønsker seg en karriere til sjøs kan lære godt sjømannskap fra bunnen av, mens de gamle dampbåtene i mer eller mindre grad fungerer aktivt som veteranskip og er drevet av ivrige entusiaster. Derfor kan vi i dag kanskje hevde at seilskutene har overlevd de første dampbåtene når det gjelder å være til nytte! Illustrasjonsfoto fra skoleskipet Sørlandet.

Kulturnatten 2011 på Skuteklubben Scene.

Skuteklubben Scene haddet to foredragsholdere under Kulturnatten. Knut Jørgen Røed Ødegaard og Victor Norman. Førstnevnte snakket om himmelrommets mysterier og viste bilder og videoutklipp. Deretter tok Victor Norman over og holdt et interessant foredrag over tema fra Seil til damp. Seilskuteklubben fikk lov til å introdusere begge foredragholderne på vegne av henholdsvis Kulturnatten og Trebåtfestivalen. På veg ned fra Vinterskjær fikk vi anledning til å snakke med Knut Jørgen om stjerne navigasjon og hvordan de gamle kulturfolkene kunne finne fram over verdenshavene kun med enkle hjelpe midler. Han fortalte blant annet at en posisjon tatt ved hjelp av målt stjernehøyde ville bli mer nøyaktig enn om solhøyden ble benyttet, siden den variende varmestrålingen fra sola  skaper egne unøyaktigheter. Dessuten er jo sola også en stjerne.  Bildet viser Knut Jørgen på jakt etter meteoritter i Risørs hager!  (Illustrasjonsfoto Søndeled og Risør Historielag).